Bokanmeldelse av T. Songedal
Jeg koste meg med denne boka. Jørund Holst-Hansen og Birger Dyve Larsen leker
som vi er vant til i ”Bryggepraten”, både med karakterene, språket,
filosofi, historie og politikk.
Her møter vi de to kjenningene Hansen og Larsen, som er like surrete og
filosofiske som de pleier, der de gjennom fortellingen er innom historie, både
lokal, nasjonal og internasjonal. De er også stadig innom politikk og filosofi,
slik vi er vant til. For en som har studert teater er det også interessant at de
bruker Aristoteles sin ”poetikk”, når de snakker om dramaturgien i
en historie.
De to forfatterne er tydelig også Beatlestilhengere. Dette kommer fram gjennom
både bokas tittel og titlene på kapitlene, og gjennom stadige små Beatles-drypp
som er med på å binde historien sammen.
Jeg er ikke lokalkjent verken i Sandefjord eller Andalucia, hvor mye av
handlingen foregår, men det gjør absolutt ikke noe, for historien bæres hele
tiden av karakterene, som også inkluderer en eldre svenske og en forteller. Å
bruke en forteller er et godt virkemiddel, og en fin måte å drive historien
videre når Hansen og Larsen surrer rundt på sin vante måte og er på vei til å
rote seg bort.
Humoren til Hansen og Larsen er som forventet, og det er også noe av det som
gjorde at jeg koste meg.
